Halveringstid

I dette forsøket skulle vi teste ut halveringstid med å bruke terninger. 

Vi trengte:

- 20 terninger

- En kopp

Vi skulle prøve å fremstille halveringstid til et radioaktiv stoff. Vi brukte terninger til å vise dette. Her er sekerne en spalting av et atom. Vi kasta 20 terninger fem ganger. Det tilsvarer 100 terninger. Vi kastet alle de 20 terningene samtidig, og tok ut sekserne etterhvert som vi fikk de. De resterende tallene skrev vi ned i en tabell, og vi kastet fem ganger eller til det ikke var flere terninger igjen. Vi gjorde det samme 10 ganger for å få et godt resultat. Her er vårt resultat: 

Noen av atomene vi har på jorda er ustabile. Ustabile atomer vil sende ut strålinger fordi de vil bli mer stabile. I en atomkjærne er det et visst antall nukleoner som er både protoner og nøytroner. Det er alltid et fast antall av protoner, men nøytron antallet vi alltid variere. Protoner er positiv ladd, mens nøytroner er nøytrale. Når et atom sender ut stråling er dette radioaktivt pga at det er ustabilt. De atomene som er ustabil sender ut tre forskjellige strålinger. 

Alfastråling: 

Det er alfastråling som er den første strålingen som blir sendt ut. Strålingen som sendes ut er to protoner og to nøytroner og det er helium fra kjernen som blir sendt ut i en veldig stor fart. Siden det blir sendt ut 4 nukleoner vil atom bli til et nytt grunnstoff med to protoner og to nukleoner mindre. 

Betastråling: 

Det er den andre strålingen. Her blir også elektroner sendt ut i en stor fart. Et elektron har blitt til av et nøytron og proton. Protonet blir igjen, mens elektronet blir sendt ut i en stor fart. Derfor får atomet et proton mer, og blir derfor et nytt grunnstoff igjen. 

Gammastråling: 

Dette er en elektromagnetisk stårling der det er energirike fotoner. Siden atomet har sendt ut både alfa og betastråling har atomet overskuddsenergi. Det er energien som er i fotonene, fordi det har skjedde en eksitering. 

Bequerel (bq) er enheten for strålingsaktiviteten. Denne forteller oss hvor mange atomkjerner som blir omgjort hvert sekund. Hvis det er 1 bq, så omdannes en atomkjerne hvert sekund. Halveringstid er hvor lang tid det tar før halvparten av atomkjernene har blitt omgjort til andre atomkjerner. Det er forskjellig halveringstid på de forskjellige atomene. 

Som vist på tabellen er halveringstiden veldig forskjellig. Det er det også i virkeligheten. Men etter tredje kast er stort sett alle sekserne halvert. 

Sitronbatteri

Her skulle vi se om vi kunne lage et batteri ved å bruke to metaller og en sitron. I dette forsøket trengte vi:

- Sitron
- Multimeter
- Kobberelektrode
- Zinkelektrode

For at dette skal gå, må det være to metaller som fungerer som negativ og positive poler som zink og kobber, og en type væske, også kalt elektrolytt, sitronen. Vi tok metallstengene i sitronen og koblet stengene til en multimeter, for å måle om det var noe spenning.

Vi fikk en spenning på 0,94 V

Siden Zink er over kobber i spenningsrekka vil zink oksideres og derfor gir zink elektron til kobber. Kobber blir da redusert og får da elektron fra zing. Siden spenningen blir ledet via en væske vil dette gi en liten strøm, som gjør at dette blir en slags batteri. Denne kilden blir kalt for galvansik celle.

I dette forsøket skulle vi teste ut hvordan spenningsrekka funker.
Vi prøvde å få sølv på kobber.

Det vi trengte til dette forsøket var:
- Begerglass
- Sølvnitrat (ag)
- Kobber (s) - femtiøringer og kobbertråd

Vi skulle prøve å få to forskjellige metaller til å reagere med hverandre. På grunn av redoksreaksjoner vet vi at dette er mulig, og på grunn av spenningsrekka vet vi også at dette skal gå.

Vi tok sølvnitrat (ag) i et begerglass. Så tok vi en kobbertråd og noen femtiøringer i begerglasset. Vi lot det stå¨i en stund, for å en bedre effekt.

Her på bilde har vi nettopp puttet kobber i begerglasset.

















Etter en stund begynte det å skje noe i glasset. Kobbert fikk et lag sølv rundt seg, som er takket være spenningsrekka. Etterhvert ble også sølvnitratet i glasset blå-aktig fordi kobberet gir fra seg sine elektroner, og kobberblaning er blå.

På bilde ser man at kobbertråden har fått et sølvlag. Sølvnitratet er også begynt å bli litt blåaktig, men ikke veldig.















Grunnen til at alt dette skjer er på grunn av spenningsrekka og redoksreaksjoner.
En redoksreaksjon er en elektronoverføring, der et elektron går fra et atom til et annet atom. Dette kalles oksidering og redusering. Oksidering er når et atom gir fra seg et atom til et annet, og redusering er når et atom får et elektron. Disse reaksjonene vil skje fordi atomer vil ha åtte elektroner i sitt ytterste skal, dette er kalt åtte-regelen.

Spenningsrekka er metallenes rekke. Det er spenninger mellom disse metallene, og de er i en spesiell rekkefølge. Jo større avstand mellom metallene, jo større spenning er det. Kobber er før sølv i spenningsrekka derfor kan sølv gå "over" til kobber. Det er alltid sånn at det metallet som ligger under det som er over i rekka kan overføre metallet sitt til et annet via redoksreaksjonen. Platina som er det nederste metallet vil da kunne gi platina til alle de andre metallene. kalsium, som er nederst kan da ikke gi fra seg kalsium til noen andre metaller.

Arv

I dette forsøket skulle vi se på våre forskjellige gener og arv. Vi skulle se hvor forskjellige eller hvor like vi var . Vi så på tegn som var lette å kjenne igjen, for å finne ut hvilke gentyper vi har. Fenotype og genotype var det vi så nøyere på. Fenotype er det man skal se, for eksempel har en har haike-tommel eller blå øyne. Genotype er arvegenet en person har for en egenskap. For eksempel er øreflipp som er fri F? og festet er ff. De store bokstavene står for dominante gen og de små er for recessive gen. I mange sammenhenger kan de dominante "vinne" over de recessive.

Først teste vi ut noen gener ved hjelp av et hjul.

Vi satt sammen to og to å teste ut hvordan gener vi hadde. Når vi hadde tatt alle fikk vi et tall. Så skulle vi se om noen andre i klassen hadde et likt tall som oss. Så vidt jeg vet, hadde ingen tallet 50 i klassen.














Der etter fylte vi inn en større tabell med flere gener, vi skulle også sammenligne med noen i klassen her.

3.

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen Genotype
PTC-smak	Smaker Smaker ikke	S? ss	Smaker ikke	ss
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre arm øverst	K? kk	Venstre arm øverst	kk
Hår på fingerens ”midt-ledd”	Hår Ikke hår	M? mm	Ikke hår	mm
Fregner	Fregner Ikke fregner	A? aa	Ikke fregner	aa
Nesefasong	Rett nesetipp Oppstopper	N? nn	Rett nesetipp	N?
Haike-tommel	Haike-tommel Ikke haike-tommel	C? cc	Ikke haike-tommel	cc
Irissirkel	Irissirkel Ikke Irissirkel	I? ii	Ikke irissirkel	ii
Hårlinje (i pannen)	Spiss Rett	H? hh	Rett	hh

Jeg har flest recessive gener, det eneste dominante genet mitt er rett nesetipp med N?.
Her hadde jeg ganske ulikt med Malin, som jeg jobbet med, men spurte ikke så mye rundt, så vet ikke om jeg var lik noen av de andre.

Er det sannsynlig at to mennesker har helt likt genotyper for alle egenskaper?
- Ja, det er sannsynlig

Finnes det eksempler på at to mennesker har like genotyper?
 - Ja, eneggede tvillinger har de samme genotypene! Det er fordi de er fra den samme egget, og det gjør at de har helt like gener. Kloner har også like genotyper, det er fordi en klone har fått akkurat de samme genene fra en orginal for å bli skapt. Dette blir ikke gjort med mennesker, fordi det er forbudt, men noen dyr har det blitt laget kloner av. Men mange av klonene dør eller blir veldig syke grunnet av kloningen.