Spekter

I denne elevøvelsen skulle vi undersøke hvilke lysspektre vi fikk av diverse lyskilder.
Det vi trengte av utstyr til denne øvelsen var:

-Et spektroskop
-Magnesium tråd
-Kamera
-Tang
-Lighter eller fyrstikker
-En skål

Vi brukte forskjellige lyskilder til å lære mer om deres lysspektre. Vi brukte sollys, magnesiumtård og lysstoffrør. Vi hadde lysstoffrør i taket på skolen, så derfor kunne vi se på dette inne, men vi måtte gå ut for å tenne på magnesiumtåren. Dette var litt vanskelig grunnet vind, og andre faktorer. Vi fikk tilslutt tent den på, men det var litt vanskelig å se siden det var så lyst inne. Ved å se på sollyset gikk vi bare ut å så på solen.

På dette bildet tenner vi på en magnesiumtråd. Deretter så vi gjennom spektroskopet for å finne ut hvilket lys spekter denne lyskilden hadde.
I magnesiumtråden så jeg et absorpsjonsspekter, som egentlig er feil spekter. Grunnen til at jeg så absorpsjonsspekter var fordi sollys var til stedet når jeg skulle se på magnesiumtråden. Det riktige spekteret er emisjonsspekter fordi magnesium er en gass. I emisjonsspekteret ser vi strålene gassen sender ut, men siden gasser ikke sender ut alle farger i stråler blir det store svarte felt i spekteret.

Når jeg så på sollyset gjennom spektroskopet så jeg et sammenhengende spekter. Dette er riktig fordi solen sender ut alle bølgelengdene som finnes. Men om vi hadde hatt et bedre spektroskop hadde vi sett et absorpsjonsspekter fordi sollyset går igjennom en lag med gass. Atomene i de gassene absorberer fotoner som har nok energi til å få elektroner til å hoppe til det neste skallet i atomen.

På flammen på fyrstikken så vi et sammenhengende spekter. Dette er også det som er riktig spekter fordi det er så mange gasser i fyrstikken har så mange forskjellige gasser i seg. Alle disse gassene har forskjellige bølger så tilsammen sender de ut alle bølgene og vi derfor ser vi et sammenhengende spekter.

Det siste vi testa ut var lysstoffrør. Når jeg så på lysstoffrør i klasserommet vårt så jeg absorpssjonspekter fordi det er store vinduer der som slipper inn sollys. Det sollyset som kommer inn, gjør at flere bølger kommer inn og gjør at vi ser absorpssjonspektert. Når jeg gikk ut i gangen og så på lysstoffrøret så jeg det riktige spekteret, nemlig emisjonsspekteret. Lysstoff viser emisjonsspekter fordi det er en gass.

Suksesjon

Vår første elevundersøkelse handlet om suksesjon og vårt økosystem. Vi skulle sammenligne to forskjellige økosystemer, et i nær miljøet og et på Haglebu som vi besøkte 10 og 11 september. Vi gikk en lang tur på haglebu og deres fjell, men været tillot ikke å la oss ta bilder og undersøke nærmere på deres økosystem. Derfor skal jeg bare fortelle om økosystemet i mitt nærmiljø.

Utsyr:
Et kamera
Naturfag bok

Jeg valgte å ta utgangspunkt i skogen like ved siden av G-blokka på Åssiden videregående skole.
Et økosystem er et avgrenset område der alle artene bor inkludert miljøet de lever i.

I skogen er det finner jeg mange forskjellige faktorer. Både biotiske og Abiotiske faktorer. Forskjellen på abiotiske og biotiske faktorer er at biotiske er levende og abiotisk er ikke levende. Vi deler biotiske faktorer inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Abiotiske faktorer er det "ikke-levende" i miljøet men er nødvendig for miljøet og økosystemet.

Dette er en biotisk faktor i skogen. Planter lager oksygen gjennom fotosyntesen.
Noen andre biotiske faktorer er sopp, bakterier, insekter, bær, fugler, og større trær.

På bakken kan man se jord, som er en abiotisk faktor.
Detter er viktig for miljøet for det den inneholder vann og salter som plantene trenger.
Noen andre abiotiske faktorer er: Stein, vind, temperatur, stein og sollys.

I denne skogen var det forskjellige type trær. Jeg så både løvtrær og bartær. Her er et bilde av et bjørketre, du kan tydelig se at det er høst siden løvene er gule og noen av grenene er bare. Siden det er en miks av forskjellige trær i denne skogen kan jeg konkludere med at skogen er i konsolideringsfasen, som vil si mellomfasen fra et økosystem til et annet. Det kan ta lang tid før denne skogen er i sin klimaksfase, så det er nok kanskje 15 år til. Denne skogen er nok en sekundær suksesjon fordi den ligger såpass nærme en byggning. Det vil si at det kanskje har vært en stor skog der før byggningen var der, og så ble alt hogd ned, og dermed vokste det opp en ny skog der hvor det ikke er tegn til byggning.