Halveringstid

I dette forsøket skulle vi teste ut halveringstid med å bruke terninger. 

Vi trengte:

- 20 terninger

- En kopp

Vi skulle prøve å fremstille halveringstid til et radioaktiv stoff. Vi brukte terninger til å vise dette. Her er sekerne en spalting av et atom. Vi kasta 20 terninger fem ganger. Det tilsvarer 100 terninger. Vi kastet alle de 20 terningene samtidig, og tok ut sekserne etterhvert som vi fikk de. De resterende tallene skrev vi ned i en tabell, og vi kastet fem ganger eller til det ikke var flere terninger igjen. Vi gjorde det samme 10 ganger for å få et godt resultat. Her er vårt resultat: 

Noen av atomene vi har på jorda er ustabile. Ustabile atomer vil sende ut strålinger fordi de vil bli mer stabile. I en atomkjærne er det et visst antall nukleoner som er både protoner og nøytroner. Det er alltid et fast antall av protoner, men nøytron antallet vi alltid variere. Protoner er positiv ladd, mens nøytroner er nøytrale. Når et atom sender ut stråling er dette radioaktivt pga at det er ustabilt. De atomene som er ustabil sender ut tre forskjellige strålinger. 

Alfastråling: 

Det er alfastråling som er den første strålingen som blir sendt ut. Strålingen som sendes ut er to protoner og to nøytroner og det er helium fra kjernen som blir sendt ut i en veldig stor fart. Siden det blir sendt ut 4 nukleoner vil atom bli til et nytt grunnstoff med to protoner og to nukleoner mindre. 

Betastråling: 

Det er den andre strålingen. Her blir også elektroner sendt ut i en stor fart. Et elektron har blitt til av et nøytron og proton. Protonet blir igjen, mens elektronet blir sendt ut i en stor fart. Derfor får atomet et proton mer, og blir derfor et nytt grunnstoff igjen. 

Gammastråling: 

Dette er en elektromagnetisk stårling der det er energirike fotoner. Siden atomet har sendt ut både alfa og betastråling har atomet overskuddsenergi. Det er energien som er i fotonene, fordi det har skjedde en eksitering. 

Bequerel (bq) er enheten for strålingsaktiviteten. Denne forteller oss hvor mange atomkjerner som blir omgjort hvert sekund. Hvis det er 1 bq, så omdannes en atomkjerne hvert sekund. Halveringstid er hvor lang tid det tar før halvparten av atomkjernene har blitt omgjort til andre atomkjerner. Det er forskjellig halveringstid på de forskjellige atomene. 

Som vist på tabellen er halveringstiden veldig forskjellig. Det er det også i virkeligheten. Men etter tredje kast er stort sett alle sekserne halvert. 

Sitronbatteri

Her skulle vi se om vi kunne lage et batteri ved å bruke to metaller og en sitron. I dette forsøket trengte vi:

- Sitron
- Multimeter
- Kobberelektrode
- Zinkelektrode

For at dette skal gå, må det være to metaller som fungerer som negativ og positive poler som zink og kobber, og en type væske, også kalt elektrolytt, sitronen. Vi tok metallstengene i sitronen og koblet stengene til en multimeter, for å måle om det var noe spenning.

Vi fikk en spenning på 0,94 V

Siden Zink er over kobber i spenningsrekka vil zink oksideres og derfor gir zink elektron til kobber. Kobber blir da redusert og får da elektron fra zing. Siden spenningen blir ledet via en væske vil dette gi en liten strøm, som gjør at dette blir en slags batteri. Denne kilden blir kalt for galvansik celle.

I dette forsøket skulle vi teste ut hvordan spenningsrekka funker.
Vi prøvde å få sølv på kobber.

Det vi trengte til dette forsøket var:
- Begerglass
- Sølvnitrat (ag)
- Kobber (s) - femtiøringer og kobbertråd

Vi skulle prøve å få to forskjellige metaller til å reagere med hverandre. På grunn av redoksreaksjoner vet vi at dette er mulig, og på grunn av spenningsrekka vet vi også at dette skal gå.

Vi tok sølvnitrat (ag) i et begerglass. Så tok vi en kobbertråd og noen femtiøringer i begerglasset. Vi lot det stå¨i en stund, for å en bedre effekt.

Her på bilde har vi nettopp puttet kobber i begerglasset.

















Etter en stund begynte det å skje noe i glasset. Kobbert fikk et lag sølv rundt seg, som er takket være spenningsrekka. Etterhvert ble også sølvnitratet i glasset blå-aktig fordi kobberet gir fra seg sine elektroner, og kobberblaning er blå.

På bilde ser man at kobbertråden har fått et sølvlag. Sølvnitratet er også begynt å bli litt blåaktig, men ikke veldig.















Grunnen til at alt dette skjer er på grunn av spenningsrekka og redoksreaksjoner.
En redoksreaksjon er en elektronoverføring, der et elektron går fra et atom til et annet atom. Dette kalles oksidering og redusering. Oksidering er når et atom gir fra seg et atom til et annet, og redusering er når et atom får et elektron. Disse reaksjonene vil skje fordi atomer vil ha åtte elektroner i sitt ytterste skal, dette er kalt åtte-regelen.

Spenningsrekka er metallenes rekke. Det er spenninger mellom disse metallene, og de er i en spesiell rekkefølge. Jo større avstand mellom metallene, jo større spenning er det. Kobber er før sølv i spenningsrekka derfor kan sølv gå "over" til kobber. Det er alltid sånn at det metallet som ligger under det som er over i rekka kan overføre metallet sitt til et annet via redoksreaksjonen. Platina som er det nederste metallet vil da kunne gi platina til alle de andre metallene. kalsium, som er nederst kan da ikke gi fra seg kalsium til noen andre metaller.

Arv

I dette forsøket skulle vi se på våre forskjellige gener og arv. Vi skulle se hvor forskjellige eller hvor like vi var . Vi så på tegn som var lette å kjenne igjen, for å finne ut hvilke gentyper vi har. Fenotype og genotype var det vi så nøyere på. Fenotype er det man skal se, for eksempel har en har haike-tommel eller blå øyne. Genotype er arvegenet en person har for en egenskap. For eksempel er øreflipp som er fri F? og festet er ff. De store bokstavene står for dominante gen og de små er for recessive gen. I mange sammenhenger kan de dominante "vinne" over de recessive.

Først teste vi ut noen gener ved hjelp av et hjul.

Vi satt sammen to og to å teste ut hvordan gener vi hadde. Når vi hadde tatt alle fikk vi et tall. Så skulle vi se om noen andre i klassen hadde et likt tall som oss. Så vidt jeg vet, hadde ingen tallet 50 i klassen.














Der etter fylte vi inn en større tabell med flere gener, vi skulle også sammenligne med noen i klassen her.

3.

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen Genotype
PTC-smak	Smaker Smaker ikke	S? ss	Smaker ikke	ss
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre arm øverst	K? kk	Venstre arm øverst	kk
Hår på fingerens ”midt-ledd”	Hår Ikke hår	M? mm	Ikke hår	mm
Fregner	Fregner Ikke fregner	A? aa	Ikke fregner	aa
Nesefasong	Rett nesetipp Oppstopper	N? nn	Rett nesetipp	N?
Haike-tommel	Haike-tommel Ikke haike-tommel	C? cc	Ikke haike-tommel	cc
Irissirkel	Irissirkel Ikke Irissirkel	I? ii	Ikke irissirkel	ii
Hårlinje (i pannen)	Spiss Rett	H? hh	Rett	hh

Jeg har flest recessive gener, det eneste dominante genet mitt er rett nesetipp med N?.
Her hadde jeg ganske ulikt med Malin, som jeg jobbet med, men spurte ikke så mye rundt, så vet ikke om jeg var lik noen av de andre.

Er det sannsynlig at to mennesker har helt likt genotyper for alle egenskaper?
- Ja, det er sannsynlig

Finnes det eksempler på at to mennesker har like genotyper?
 - Ja, eneggede tvillinger har de samme genotypene! Det er fordi de er fra den samme egget, og det gjør at de har helt like gener. Kloner har også like genotyper, det er fordi en klone har fått akkurat de samme genene fra en orginal for å bli skapt. Dette blir ikke gjort med mennesker, fordi det er forbudt, men noen dyr har det blitt laget kloner av. Men mange av klonene dør eller blir veldig syke grunnet av kloningen.

Drivhuseffekt

I dette forsøket skulle vi teste hvordan drivhuseffekten funker.Til dette trengte vi:- Ildfast form- Termometer- En lyskilde- To steinblokker- To isbiter- To plastbokser- Vann- Kokeplate- PlastfolieVi skulle finne ut hvordan drivhuseffekten gir økt temperatur og hvordan isbreer har effekt av denne økningen.Hvis vi ikke hadde hatt en atmosfære, ville gjennomsnitts temperaturen være -18, noe som hadde ført til at ingen arter kunne levd på jorden. Takket være atmosfæren, er gjennomsnittstemperaturen 15 grader på jorden. Det som skjer er at solen sender energibølger som er korte, ned til jorden. 50% blir absorbert av jordoverflaten, 25% blir reflektert tilbake til verdensrommet, 20% blir absorbert gradvis i atmorfæren og 5% blir reflekter på bakken av for eksempel snø og isbreer. 

  Vi får varme fra solen to ganger, dette skjer slik: Langbølget elektromagnetisk stråling blir sendt ut fra jordoverflaten. 90% av denne strålingen blir gradvis abosorbert gradvis av drivhusgassene i atmosfæren. Omgivelsene får varmeenergi fra atmosfæren, altså verdensrommet og jordoverflaten. Dette gjør at vi får varme fra solen to ganger og vi får økt temperatur. 

Først testet vi hvordan lys ville slippe synlig lys og varmestårling igjennom en glassplate. Vi hold glassplaten opp mot lyser, og vi så at platen hindrer ikke lys å slippe inn, det vil si lyset er det samme som kortbølget stråling. 

Vi skrudde på en varmeplate og tok hånden vår over den for å kjenne varmen. Så tok vi glassplaten over for å dempe varmen mot hånden vår. Med dette kan vi sammenlikne dette med drivhuseffekten. Varmeplaten er jorden, og sender ut varmstråling. Glassplaten skal forestille drivhusgassene i atmosfæren. Glassplaten/drivhusgassene tar opp en del varmeenergi slik at ikke så mye energi blir sluppet ut i verdensrommet. 

Vi tok to termometre en hver sin plastboks, og temperaturen var 22 grader. Deretter tok vi plastfolie over den ene boksen, vi trakk den så tett over boksen som mulig for å hindre at luft kom inn. Vi plasserte begge boksene under en lampe og fulgte nøye med på termometre. Vi så at den med plastfolie steg til 25 grader, mens den uten plasfolie steg bare til 23 grader. Dette kan vi sammelikne med drivhusgassene, plastfolien er som atmosfæren og slipper inn de korte bølge stårlene, mens den tar opp en del av den langbølgede strålingen. Så plastfolien/atmosfæren holder på varmen. 

Nå skulle vi finne ut hva som skjer om isen smelter, og hvordan havet vil stige. I den første boksen puttet vi en murstein i den, med en isblokk ved siden av. Så fylte vi den opp med lunkent vann. I den andre plastboksen la vi en isblokk oppå mursteinen i plastboksen. Da lå litt av isblokken over kanten av isboksen. 

Vi venten på at isblokkene skulle smelte mens vi observerte. Når begge hadde smeltet sjekket vi ut resultatene. I den første boksen der isblokken lå i vannet var vannmengden den samme. På den boksen med isblokken på mursteinen var vannmengden økt. Dette kan vi bruke til å forklare hva som vil skje med isbreer på sør og nordpolen. Siden nord og sørpolen er dekket av is, og temperaruren øker vil derfor vannmengden stige betraktelig hvert år. Fordi boksen med isblokken oppå mursteinen representerte nord og sørpolen. 

Spekter

I denne elevøvelsen skulle vi undersøke hvilke lysspektre vi fikk av diverse lyskilder.
Det vi trengte av utstyr til denne øvelsen var:

-Et spektroskop
-Magnesium tråd
-Kamera
-Tang
-Lighter eller fyrstikker
-En skål

Vi brukte forskjellige lyskilder til å lære mer om deres lysspektre. Vi brukte sollys, magnesiumtård og lysstoffrør. Vi hadde lysstoffrør i taket på skolen, så derfor kunne vi se på dette inne, men vi måtte gå ut for å tenne på magnesiumtåren. Dette var litt vanskelig grunnet vind, og andre faktorer. Vi fikk tilslutt tent den på, men det var litt vanskelig å se siden det var så lyst inne. Ved å se på sollyset gikk vi bare ut å så på solen.

På dette bildet tenner vi på en magnesiumtråd. Deretter så vi gjennom spektroskopet for å finne ut hvilket lys spekter denne lyskilden hadde.
I magnesiumtråden så jeg et absorpsjonsspekter, som egentlig er feil spekter. Grunnen til at jeg så absorpsjonsspekter var fordi sollys var til stedet når jeg skulle se på magnesiumtråden. Det riktige spekteret er emisjonsspekter fordi magnesium er en gass. I emisjonsspekteret ser vi strålene gassen sender ut, men siden gasser ikke sender ut alle farger i stråler blir det store svarte felt i spekteret.

Når jeg så på sollyset gjennom spektroskopet så jeg et sammenhengende spekter. Dette er riktig fordi solen sender ut alle bølgelengdene som finnes. Men om vi hadde hatt et bedre spektroskop hadde vi sett et absorpsjonsspekter fordi sollyset går igjennom en lag med gass. Atomene i de gassene absorberer fotoner som har nok energi til å få elektroner til å hoppe til det neste skallet i atomen.

På flammen på fyrstikken så vi et sammenhengende spekter. Dette er også det som er riktig spekter fordi det er så mange gasser i fyrstikken har så mange forskjellige gasser i seg. Alle disse gassene har forskjellige bølger så tilsammen sender de ut alle bølgene og vi derfor ser vi et sammenhengende spekter.

Det siste vi testa ut var lysstoffrør. Når jeg så på lysstoffrør i klasserommet vårt så jeg absorpssjonspekter fordi det er store vinduer der som slipper inn sollys. Det sollyset som kommer inn, gjør at flere bølger kommer inn og gjør at vi ser absorpssjonspektert. Når jeg gikk ut i gangen og så på lysstoffrøret så jeg det riktige spekteret, nemlig emisjonsspekteret. Lysstoff viser emisjonsspekter fordi det er en gass.

Suksesjon

Vår første elevundersøkelse handlet om suksesjon og vårt økosystem. Vi skulle sammenligne to forskjellige økosystemer, et i nær miljøet og et på Haglebu som vi besøkte 10 og 11 september. Vi gikk en lang tur på haglebu og deres fjell, men været tillot ikke å la oss ta bilder og undersøke nærmere på deres økosystem. Derfor skal jeg bare fortelle om økosystemet i mitt nærmiljø.

Utsyr:
Et kamera
Naturfag bok

Jeg valgte å ta utgangspunkt i skogen like ved siden av G-blokka på Åssiden videregående skole.
Et økosystem er et avgrenset område der alle artene bor inkludert miljøet de lever i.

I skogen er det finner jeg mange forskjellige faktorer. Både biotiske og Abiotiske faktorer. Forskjellen på abiotiske og biotiske faktorer er at biotiske er levende og abiotisk er ikke levende. Vi deler biotiske faktorer inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Abiotiske faktorer er det "ikke-levende" i miljøet men er nødvendig for miljøet og økosystemet.

Dette er en biotisk faktor i skogen. Planter lager oksygen gjennom fotosyntesen.
Noen andre biotiske faktorer er sopp, bakterier, insekter, bær, fugler, og større trær.

På bakken kan man se jord, som er en abiotisk faktor.
Detter er viktig for miljøet for det den inneholder vann og salter som plantene trenger.
Noen andre abiotiske faktorer er: Stein, vind, temperatur, stein og sollys.

I denne skogen var det forskjellige type trær. Jeg så både løvtrær og bartær. Her er et bilde av et bjørketre, du kan tydelig se at det er høst siden løvene er gule og noen av grenene er bare. Siden det er en miks av forskjellige trær i denne skogen kan jeg konkludere med at skogen er i konsolideringsfasen, som vil si mellomfasen fra et økosystem til et annet. Det kan ta lang tid før denne skogen er i sin klimaksfase, så det er nok kanskje 15 år til. Denne skogen er nok en sekundær suksesjon fordi den ligger såpass nærme en byggning. Det vil si at det kanskje har vært en stor skog der før byggningen var der, og så ble alt hogd ned, og dermed vokste det opp en ny skog der hvor det ikke er tegn til byggning.