I dette forsøket skulle vi teste hvordan drivhuseffekten funker.Til dette trengte vi:- Ildfast form- Termometer- En lyskilde- To steinblokker- To isbiter- To plastbokser- Vann- Kokeplate- PlastfolieVi skulle finne ut hvordan drivhuseffekten gir økt temperatur og hvordan isbreer har effekt av denne økningen.Hvis vi ikke hadde hatt en atmosfære, ville gjennomsnitts temperaturen være -18, noe som hadde ført til at ingen arter kunne levd på jorden. Takket være atmosfæren, er gjennomsnittstemperaturen 15 grader på jorden. Det som skjer er at solen sender energibølger som er korte, ned til jorden. 50% blir absorbert av jordoverflaten, 25% blir reflektert tilbake til verdensrommet, 20% blir absorbert gradvis i atmorfæren og 5% blir reflekter på bakken av for eksempel snø og isbreer.
Vi får varme fra solen to ganger, dette skjer slik: Langbølget elektromagnetisk stråling blir sendt ut fra jordoverflaten. 90% av denne strålingen blir gradvis abosorbert gradvis av drivhusgassene i atmosfæren. Omgivelsene får varmeenergi fra atmosfæren, altså verdensrommet og jordoverflaten. Dette gjør at vi får varme fra solen to ganger og vi får økt temperatur.
Først testet vi hvordan lys ville slippe synlig lys og varmestårling igjennom en glassplate. Vi hold glassplaten opp mot lyser, og vi så at platen hindrer ikke lys å slippe inn, det vil si lyset er det samme som kortbølget stråling.
Vi skrudde på en varmeplate og tok hånden vår over den for å kjenne varmen. Så tok vi glassplaten over for å dempe varmen mot hånden vår. Med dette kan vi sammenlikne dette med drivhuseffekten. Varmeplaten er jorden, og sender ut varmstråling. Glassplaten skal forestille drivhusgassene i atmosfæren. Glassplaten/drivhusgassene tar opp en del varmeenergi slik at ikke så mye energi blir sluppet ut i verdensrommet.
Vi tok to termometre en hver sin plastboks, og temperaturen var 22 grader. Deretter tok vi plastfolie over den ene boksen, vi trakk den så tett over boksen som mulig for å hindre at luft kom inn. Vi plasserte begge boksene under en lampe og fulgte nøye med på termometre. Vi så at den med plastfolie steg til 25 grader, mens den uten plasfolie steg bare til 23 grader. Dette kan vi sammelikne med drivhusgassene, plastfolien er som atmosfæren og slipper inn de korte bølge stårlene, mens den tar opp en del av den langbølgede strålingen. Så plastfolien/atmosfæren holder på varmen.
Nå skulle vi finne ut hva som skjer om isen smelter, og hvordan havet vil stige. I den første boksen puttet vi en murstein i den, med en isblokk ved siden av. Så fylte vi den opp med lunkent vann. I den andre plastboksen la vi en isblokk oppå mursteinen i plastboksen. Da lå litt av isblokken over kanten av isboksen.
Vi venten på at isblokkene skulle smelte mens vi observerte. Når begge hadde smeltet sjekket vi ut resultatene. I den første boksen der isblokken lå i vannet var vannmengden den samme. På den boksen med isblokken på mursteinen var vannmengden økt. Dette kan vi bruke til å forklare hva som vil skje med isbreer på sør og nordpolen. Siden nord og sørpolen er dekket av is, og temperaruren øker vil derfor vannmengden stige betraktelig hvert år. Fordi boksen med isblokken oppå mursteinen representerte nord og sørpolen.
